Vennskap er ikke evigvarende

Et vennskap er ikke evigvarende, man kan ikke la et vennskap ligge over tid, for så å forvente at det skal være like helt. I et vennskap må man ha to veis kommunikasjon, ellers vil faktisk vennskapet rakne. Og i et vennskap skal man være ærlige, og kunne innrømme om man mot formodning ikke har vært det. Jeg kan være den første til å innrømme, at jeg ikke alltid har vært helt ærlig om alt, men jeg har faktisk innrømmet det og stått for det. Blir det da for ille å kreve det samme tilbake, blir det for ille å forvente at en venn er ærlig?.

Livet er ikke bare rosenrødt og flott, slik er det også i et vennskap. Man har sine krangler og uenigheter i et vennskap, som man har ellers i livet. Man forandrer seg etter som tiden går, og man skifter kanskje meninger om enkelte saker. Man får jobb, begynner høyere utdannelse, men man er da fortsatt venner?. Når man blir eldre blir ofte dine prioriteringer forandret, for når det før var viktig å være ute på fest hver helg. Har det nå blitt viktig å komme i seng tidlig, for du skal på jobb dagen etter.

Selvom man blir eldre, og kanskje får mindre tid til sine gamle venner, betyr ikke det at man ikke vil ha dem lenger. Man må faktisk bare gjøre det beste ut av den tiden man har sammen, og være flinke med å sende en melding i ny og ne. Jeg skal på ingen måte si jeg er feilfri, jeg har helt garantert vært skyld i at vennskap har gått i knas.

Jeg står nå ved et veiskille, der jeg er blitt “voksen” med fast jobb og forpliktelser, mens mange av mine venner fortsatt er i skole. Vi har ulike syn på hva et vennskap er, og hva det innebærer å være venner, uten at noen av oss nødvendigvis har rett. Men på grunn av disse tingene, og andre jeg velger å la ligge, har vennskapene begynt å rakne i sømmene. Vennskapene har glidd ut, og i enkelte tilfeller har de blitt redusert til bekjentskaper. Hvem som har skyld i dette, eller om det i det hele tatt har vært beviste handlinger fra noen, skal være usagt.

Men jeg syns det er synd at det har blitt slik, for de engang så gode og trygge vennskapene, er nå blitt helt borte. Mennsker jeg faktisk savner mye, og som før gav meg mye glede i livet. Så da står man der, litt rådløs og vill. For hvordan skal man redde vennskapene, eller er vennskapene i det hele tatt verdt å redde?

Jeg har ikke lyst å miste de vennene jeg har, men enkelte vennskap er det uunngåelig at man mister, for etterhvert finner man ut at det faktisk aldri helt vil fungere. Selvsagt er det trist når slike ting skjer, men sånn er livet noen ganger, noen ganger er livet urettferdig.

Men som nevnt, to vei kommunikasjon er alfa omega, og det er der flere av mine vennskap har sviktet. Og det er denne kommunikasjonen som må gjennopprettes, før vennskapet eventuelt kan berges. Så da blir det opp til begge parter, og bestemme om vennskapet er verdt å berge…

Vennskap

Jeg har mistet en del venner de siste årene, noen vennskap har gradvis bare blitt borte, mens andre har jeg med vilje brudd. Kommunikasjon er veldig viktig i et vært forhold, også i vennskap. Og det var mangelen på denne kommunikasjonen, som førte til at jeg mistet mange av de vennene jeg hadde. Jeg oppdaget at en del av mine venner ikke var helt ærlige, at de førte meg bak lyset og serverte meg løgner gang etter gang. Og da kan ikke et vennskap vedvare, da må man bare kutte det ut, enn så vanskelig det kan være. Selvsagt er det trist å miste sine venner, mennesker man har kjent lenge og er blitt glad i, men man kan ikke gi dem nye sjanser hele tiden heller.

Men man får også nye venner, det er viktig å huske på, når man sitter å tenker på alle vennskapene man har mistet. Jeg har også funnet nye venner, noen fantastiske mennesker, mange av dem er jeg blitt kjent med gjennom jobben. Jeg har også fått bedre kontakt med venner fra langt tilbake i tiden, mennesker jeg ikke har snakket med på flere år.