Selvhøytidlig religion

Jeg leser i skrivende stund denne artikkelen hos VGnett, om hvordan flere hinduer oppfordrer til boikott av Jessica Alba og Mike Myers nye komedie, grunnen skal være fordi Mike Myers harselerer med religionen hinduisme. Ærlig talt, kan man ta seg selv med høytidlig? Mike Myers er en komiker, en ganske dyktig en, som harselerer med det meste og de fleste. Han har gjort narr av ganske mange personer, blandt annet dronninen av England, ser du hun går rundt å griner for det? nei, hun satt sikkert å lo godt når hun så seg selv bli parodiert av Myers. I følge enkelte er denne filmen å håne hinduismen, fordi de gjør enkelte elementer i hinduismen om til latter. Mike Myers har harselert med oss homofile mange ganger også, skal jeg begynne å grine av det, eller gå til anmeldelse for tort og svie? Nei, jeg ler meg halvt i hjel av Myers, når han parodierer og harselerer med ulike folkeslag, religioner og land.

Til hinduene som oppfordrer til boikott av denne filmen har jeg følgende å si: Kom dere ned fra den tilsynelatende høy pidestallen dere sitter på, og ta humor for det det er, slutt å ta dere selv så høytidlige hele tiden.

Jeg står ved et veiskille

Jeg liker virkelig ikke å være rådvill, til vanlig er det jeg som kommer med gode råd og ord, men det er sannelig ikke like enkelte å følge sine egne råd bestandig. Jeg føler jeg står ved et stor veiskille for tiden, jeg står ved et kryss og vet virkelig ikke hvilken retning jeg skal gå. Det som gjør det hele så ille er at det gjelder både mitt privatliv og mitt yrkesliv, mitt valg vil med andre ord forandre på hele livet mitt, og min fremtid.

Idag har jeg en jobb jeg liker veldig godt, jeg elsker faktisk jobben min, og ser i grunn på det som en jobb. Jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg, og jeg kan godt se meg selv jobbe i samme jobb om 20 år. Men så har vi min lidenskap innen fotografering, en lidenskap som har blitt en stadig større og større del av livet mitt. Noen mener jeg har et talent og mener jeg burde studere, mens andre mener jeg burde selge kamera og fortsette i min nåværende jobb. Personlig bryr jeg meg pent lite om hva andre mener om min hobby, selvsagt er det koselig å få positive tilbakemelding, jeg skal ikke nekte for det, men jeg slutter ikke med min hobby fordi noen ikke liker bildene mine. Og det er her jeg står ved et veiskille rent yrkesmessig, skal jeg fortsette min nåværende jobb og ha en god og sikker jobb resten av livet, eller skal jeg flytte til Oslo og studere fotografering på høgskolen. Om jeg velger sistnevnte må jeg slutte jobben jeg har nå, jeg må flytte fra min familie og de få vennene jeg har, og jeg må ta opp et nytt studielån. Jeg står virkelig ved et veiskille nå, når det gjelder jobb og utdannelse.

Så har vi veiskillet i privatlivet mitt, et veiskille jeg står like fast ved. Jeg har over lengre tid gradivs mistet kontakten med den en gang så sammensveisede vennegjengen min, uten at jeg kan se noen åpenbar grunn til denne mangelen på regelmessig kontakt. Jeg kan huske hvordan vi i fjor sommer ikke gikk en dag uten å snakke med hverandre, enten over telefon, sms, msn eller ved å treffes på cafe. Men nå har det gått uker og måneder uten at jeg har hatt noen kontakt med de fleste av dem, uten at jeg egentlig savner den kontakten. Og det er der veiskillet kommer inn, på mange måter savner jeg ikke den kontakten jeg hadde med mange dem, samtidig som jeg savner tiden jeg hadde med mange av dem. Jeg ser også at det nok har vært til det beste på mange måter, for det var enkelte av dem som egentlig ikke var positive innskudd i mitt liv, mennesker som strider i mot mine moralske leveregler, mennesker som ikke holdt seg på den riktige siden av loven bestandig. Jeg er på ingen måte venneløs nå, noen få av dem har jeg fortsatt godt kontakt med, og nye venner har jeg fått. Men det er fortsatt en liten del av meg som kunne ønske alt var som før, hvor hele den gamle gjengen var samlet.

Tar jeg til venstre venter et spennende student liv i Oslo, med mange gode og verdifulle opplevelser og nye venner. Tar jeg til høyre vil livet mitt fortsette i den retning det gjør nå. Hvilken retning skal jeg velge?

Gratulere med dagen Tom Rune

Tenk i dag er du 18 år Tom Rune, for tiltross for at du er død, er det fortsatt en del av deg som fortsetter å leve inni oss alle, du vil alltid leve i våre hjerter Tom Rune, vi vil aldri glemme deg. Idag skulle vi tatt deg med ut, og du skulle få smakt din første utepils, vi skulle skålet og festet til langt på natt. Men vi skåler for deg Tom Rune, vi skåler for din 18 års dag, måtte du feire den på beste måte, hvor enn du er.