Jeg kan tenke, jeg kan være både trist og glad. Noen ganger føler jeg sinne, mens andre ganger føler jeg glede. Noen ganger kan jeg føle kjærlighet, og noen ganger føler jeg sorg og smerte. Jeg har mine gode sider, og mine dårlige. Jeg er verdt like mye som alle andre, jeg har rett til å føle lykke. Jeg er homofil, nei beklager, da er jeg vist ikke et menneske da….
Hvem skader jeg ved å gifte meg med en mann, fremfor en kvinne?. Det finnes mange meninger rundt dette med kjønnsnøytralt ekteskap, mange mener det strider mot Guds ord, og burde forbli forbudt, siden ekteskap er noe man gjør i kirken. Ekteskap handler ikke bare om en religion, det handler om to mennesker som elsker hverandre, to mennesker som vil vise sin kjærlighet for verden, ved å gifte seg. Det handler i bunn og grunn kom kjærlighet, ikke legning og religion.
Det er på tide at samfunnet slutter å leve i den mørke middelalderen, og begynner å leve i 2008. Idag er det ikke unaturlig, smittsomt, syndig eller farlig å være homofil. Homofile mennesker er som alle andre, og homofile fortjener også å kunne leve som de ønsker, også når det kommer til ekteskap. Det finnes homofile biskoper, prester og andre homofile i kirkens tjeneste, så hvorfor skal ikke homofile få lov til å gifte seg da?.
Jeg kunne sikkert skrevet et langt innlegg om hvorfor homofile burde få gifte seg, men det virker så unødvendig, for man kan oppsummere ganske raskt og enkelt. Homofile er mennesker, på godt og vondt, og fortjener å bli behandlet som mennesker, på lik linje som alle andre.
Homofili er ekkelt, unaturlig og umoralsk, fordi det står i bibelen.
Jeg er homofil. Men på tross av denne fatale medfødte feilen, er jeg fortsatt et godt menneske, og jeg har mine feil og mangler som alle andre. Jeg er ikke en byrde på samfunnet, på noen som helst måte, jeg tjener mine egne penger til mitt eget forbruk. Jeg går ikke rundt å tafser på alle menn jeg ser, eller føler noen til dragning til små gutter. Jeg sitter ikke inne på offentlige toalett å tafser på meg selv, jeg kikker heller ikke inn i nøkkelhullet til båsen ved siden av. Jeg er lei meg, jeg er glad og jeg kan bli sint, som alle andre mennesker. Jeg har tanker og meninger om ting i verden, noen gode og andre sikkert ikke fullt så gode. Jeg er ikke smittsom, og jeg har ikke aids.
Jeg ønsker ikke særbehandling, jeg ønsker bare likestilling. Jeg ønsker ikke å få adoptere, kun fordi jeg er homofil. Jeg ønsker å få kunne bli vurdert som adoptiv fra, slik alle andre må bli vurdert, før de eventuelt kan få adoptere. Og jeg spør, hvorfor er jeg automatisk uegnet til å adoptere, bare fordi jeg er homofil. Jeg kan også vise omsorg og kjærlighet, jeg kan også gi trygghet og gi et godt oppvekstmiljø. Homofili er faktisk ikke smittsomt, så barnet ville ikke bli smittet av meg.
Kan ikke folk bli mer opptatt av mennesket bak legningene, de ville straks oppdaget at jeg faktisk ikke er så farlig allikevel…
Siste kommentarer