Det var pengene JEG tenkte på

Nå er våren kommet, og like naturlig som vårens første hestehov og blåveis, er alle de spente unge som skal stå til konfirmasjon, i sine flotte bunader og dresser. Jeg kan godt huske min egen konfirmasjon, vi gikk hele første året på ungdomsskolen og ventet, ventet til vi skulle begynne i 9 klasse og endelig få stå til konfirmasjon. Men det var pengene de fleste av oss tenkte på, ikke på det egentlige budskapet og den egentlige meningen bak det hele. Meningen er jo at man skal bekrefte sin tro til Gud, for ved døpe fonten kunne vi jo ikke det, naturligvis. Man skulle liksom ta steget fra barndommen inn i de voksnes rekker, når man stod til konfirmasjon, men slik er det jo ikke nå lenger. Idag, som når jeg stod og sikkert mange før meg, er det pengene som står i de flestes hode, ikke Gud. Jeg husker vi regnet ut den samlede summen av konfirmasjons gaver i klassen, og sjokkerende nok var den opp mot 400 000 kr, på 12 elever. Med andre ord, det var pengene som stod i sentrum, og for mange jenter var det jo bunaden og smykkene i tillegg.

Nå er jo konfirmasjon en frivillig sak, det er ingen som tvinger deg, skjønt de unge kan føle seg forpliktet til det, fordi foreldre og besteforeldre gjerne vil de skal. Jeg syns allikevel man skulle avskaffet konfirmasjonen, rett og slett bare kuttet den ut, for den har mistet all sin mening, slik jeg ser det. Men en slags høytidelig seremoni kunne man godt hatt, men da i en litt annen setting. Istedenfor konfirmasjon, kunne vi gjort det å bli 18 litt mer høytidelig, først da kunne de store pengene gavene og lovord om fremtiden komme. For når man blitt 18 er man faktisk voksen, etter loven da vel å merke. Det er som en 18 åring man ofte trenger de pengene man sløset bort rett etter konfirmasjonen, til studier, lappen på bil, leilighet osv.

Personlig stod jeg jo til konfirmasjon, for det var jo som jeg skrev, pengene som stod i sentrum, det var penger og gaver jeg ville ha…