Er jeg ikke et menneske

Et lite utdrag fra en nett dagbok jeg leste for en stund siden, av en eller annen grunn er denne dagboken ikke lenger på nett, en kan jo undres over hvorfor…

“Jeg likte å tro at alle mennesker var like mye verdt, at ting som legning og religion ikke hadde noen betydning på din verdi som menneske, men der tok jeg skammelig feil. Jeg valgte å stå frem, etter mange lange krangler med meg selv stod jeg frem, noe jeg aldri skulle gjort. Min familie reagerte med avsky, de ville ikke ha noe med meg å gjøre, min mor gråt i flere uker og far ble rasende. Jeg ble nærmest tvunget til å flytte, uten at jeg egentlig hadde råd til det, men jeg bare måtte. Mine venner trodde ikke på meg, de trodde jeg bare spøkte og prøvde hele tiden å spøke det bort, jeg følte meg ikke lenger hjemme hos dem. Jeg mistet min aller beste venn, en venn jeg hadde hatt nesten hele livet med, en venn jeg hadde delt alt med, også en seng. Men når jeg sa jeg var homofil ble alt plutselig ganske annerledes. Først trodde han ikke på meg, så ettervert ville han bare ikke ha noe med meg å gjøre, det var som han skammet seg over å kjenne meg. Jeg trodde virkelig ikke dette skulle bli en så stor sak som det ble, nå i 2003.

Så jeg flyttet, jeg flyttet lang vekk der ingen kjente meg, uten penger og uten jobb. Jeg måtte gå på fattigkassa, jeg følte meg nærmest som en kriminell der jeg stod, inne på sosialkontoret og tigget etter penger til å overleve, kun fordi mitt lille samfunn ikke kunne godta meg, godta den jeg var. Jeg skulle aldri kommet ut av det mørke ensomme skapet jeg hadde levd i, jeg skulle bare fortsatt livet bak en fasade.

Men her står jeg, uten venner, uten jobb og knapt nok penger, kun fordi jeg er homofil. Jeg trodde virkelig ikke det skulle bli sånn……”

Jeg blir virkelig så utrolig provosert og irritert. En legning er ikke hvem du er, det er bare en liten nesten ubetydelig del av hvem du er. En homofil person er akkurat som alle andre, en homofil person har følelser akkurat som alle andre, det er virkelig på tide at samfunnet skjønner dette. Jeg har en venn, som skal forbli navnløs, som daglig blir utsatt for voldsomme mengder sjikanerende meldinger, alt kun fordi han tilfeldigvis er homofil. Jeg beundrer han veldig, for at han faktisk tør og ta opp kampen mot disse neandertalmenneskene som sender han alle disse stygge meldingene. Han er ikke ute etter å være bedre enn alle andre, få flere rettigheter eller goder. Han er bare ute etter hva alle andre tar helt for gitt, det å bli behandlet som et menneske, og kunne ha de samme rettighetene og pliktene som alle andre. Han er tøffere enn meg, det må jeg ærlig innrømme, for jeg beundrer virkelig hans mot og på gangs vilje.