Adopsjonsrett

Barnet ville blitt mobbet, om det hadde hatt to foreldre av samme kjønn.
Et barn ville verket blitt mer eller mindre mobbet, om det hadde to fedre eller mødre. Barn finner alltid en eller annen grunn til å mobbe et annet barn, det kan også jeg huske, jeg gikk jo med “teite” briller, en annen på skolen hadde frenger, og ei annen hadde rødt hår. Dessuten kunne vi med enkelthet ryddet denne muligheten av veien også, ved å fortelle våre barn, at homofili IKKE er noe unaturlig og ekkelt. Barn i utganspunktet er ikke homofobe, de lærer oppførsel og meninger fra sine foreldre, og andre rollemodeller, og det er gjerne de som er homofobene.

Barnet vil føle seg forvirret når det kommer til egen kjønnsidentitet og legning.
Hvis dette stemte, skulle jeg faktisk vært en kjønnsforvirret over feminin person nå, for jeg vokste opp med kun en mor, og hun var kvinne, om du skjønner hva jeg mener. Jeg vet hvilket kjønn jeg er, og jeg vet min legning. Jeg har brødre, heller ikke de er forvirret på noen som helst måte. Legning er noe man er født med, ikke som kommer som følger av oppveksten. Din egen kjønnsidentitet lærer du også, gjennom venner, skole, familie osv.

Homofili er en synd, det strider mot Guds ord og derfor burde de ikke få lov å adoptere.
Og da spør jeg, hva med de som bor sammen uten å være gift, det strider også mot kristendommen, men de får adoptere. Hvorfor er det så mye bedre enn om to menn eller kvinner vil adoptere?.

I hele denne voldsomme debatteringen som har vært rundt dette med adopsjon har jeg savnet en ganske viktig ting, det som er til barnets beste. Altså, det å få et barn er ikke en menneskerett, skjønt mange sikkert tror det, men det er en menneskerett for et barn å få en trygg og god oppvekst. Så, om to menn eller kvinner kunne gitt et barn en trygg og god oppvekst, kunne de ikke fått lov til det da? I Norge, og i utlandet, er det mange barn som lever et utrygg og vondt liv, de har kanskje voldelig foreldre, rusavhengige foreldre og noen har ikke foreldre. Og tenk, om også homofile kunne fått lov til å bli vurdert som adoptiv foreldre, tenk hvor mange barn som kanskje blitt reddet, og fått en god og trygg oppvekst.

Men som sagt: Det er barnets ve og vell som er det viktigste, ikke det at du og jeg vil ha en etterfølger.