Autisme, kort gjennomgang.

“Etter at Dr. Leo Kanner i 1943 beskrev autisme som en diagnose på barn, har alle kjente behandlingstyper innen psykiatri og psykologi vært benyttet, i forsøk på å gi barna behandling. Det har for eksempel vært benyttet behandlingsmetoder som medisinering, elektrosjokk, intensiv psykoanalyse, både av barn og foreldre, ulike former for spesialundervisning, - og atferdsterapeutisk behandling. Generelt sett har behandlingsresultatene vært magre. Flere uavhengige forskerteam har kommet fram til at tilstanden er livslang for ca 95 - 97 % av dem som får diagnosen. Over 60 % er avhengig av bistand 24 timer i døgnet, - gjennom hele livet. Mer enn 50 % av personer med denne diagnosen utvikler alvorlig sinne mot seg selv, eller omgivelsene, og må behandles i spesialmiljøer, - og halvparten av dem lærer aldri å snakke. Gjennomsnittskostnaden for en person med autisme, fram til vedkommende fyller 55 år, er antatt å overstige 32 millioner kroner. Forekomsten av autisme stiger i befolkningen.”

Hva er Autisme

Autisme er ikke en sykdom som mange tror, men en omfattende funksjonshemming, som er summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig. Autisme er betegnet som et syndrom. Man merker som regel symptomene på barnet, før barnet blir 3 år gammelt. Autisme påvirker særlig evnen til å kommunisere, og fungere sosial. (fint eksempel fra filmverden, er filmen Rainman). Intelligens nivået til mennesker med Autisme, varierer veldig fra person til person. Man ser også at mange med Autisme, er begavet på visse områder, eksempelvis tegning eller mattematikk. Vi kan igjen bruke filmverdens mange filmer som et eksempel her, i filmen A beautifull mind, får vi se den berømte matematikeren John Nash. Filmen er basert på en sann person, nemlig den berømte matematikeren John Nash, som mange mener var autist. Autisme er også et livslangt handikap, og mange mennesker med autisme trenger hjelp hele døgnet livet ut.

Diagnoser innen autismespekteret

·        Autisme (infantil autisme).

·        Asperger syndrom.

·        Atypiske former for autisme.

·        Psykisk utviklingshemming med autistiske trekk.

Mennesker med autisme kan i tillegg også ha andre funksjonshemminger og sykdommer.

Forekomst og årsak

·        Forskningen viser at forekomsten av mennesker med diagnose innen autismespekteret er ca. 3-5 pr. 1000 innbyggere, diagnosen er også hyppigst hos gutter.

·        En organisk hjerneskade egnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre.

·        30% av de barn som har spedbarns kramper utvikler autisme.

·        30% av barn med autisme utvikler etter hvert også en eller annen form for epilepsi.

Forskning

·        Det forskes mye på området, og man vil i fremtiden trolig finne flere årsaker til autisme.

·        Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker autisme.

·        Autisme og autismespekterforstyrrelser har en sterk arvelig komponent, og nyere forskning har påvist flere gener som kan gi sårbarhet for tilstanden.

Sosiale ferdigheter

·        Barn med autisme virker ofte uinteresserte, syns ikke å reagere når de blir lekt med eller stelt, eller reagerer påfallende annerledes enn andre barn.

·        De kan være vanskeligere å roe når de gråter, og virker ofte fornøyd med å være alene.

·        Noen liker kroppskontakt særlig ved voldsom lek, mens andre blir stive og avvisende når de blir tatt på.

·        Noen synes ikke å reagere på stemmer og blir ofte mistenkt for å være døve. Andre er veldig vare både for syns- og hørselsinntrykk.

·        Noen har dårlig blikk-kontakt, mens andre lar blikket gli over ansiktet til dem de møter eller stirrer dem granskende inn i ansiktet fra kloss hold.

·        De lærer sjelden ved å ta etter andre og har store vanske med å forstå og delta i ulike aktiviteter. Innleder sjelden til lek og kontakt med andre.

·        Samhandling med andre mennesker og evne til å oppfatte andres perspektiv er begrenset.

·        Reagerer sjeldent over for andre med følelser som sorg og glede.

Kommunikasjon

• Språkferdigheten er svært varierende.
• Noen kan snakke en del og forstå mye. Andre har et nærmest normalt språk, men likevel problemer i forhold til gjensidig kommunikasjon.
• Noen kan gjenta mekanisk det andre sier uten at det virker meningsfylt i sammenhengen. Gjentagelse i bruk av språket.
• Talen virker ofte monoton på grunn av dårlig talerytme og lite betoning.
• De fleste har lite mimikk, gester eller kroppsspråk, eller det er manglende samsvar mellom det de sier og mimikken.
• Noen utvikler ikke funksjonelt talespråk og må bruke alternativ kommunikasjon. Piktogram, bildet etc.
• Vanskeligheter ved å innlede og fastholde en samtale.
• Skifter nesten hele tiden i tonehøyde, trykk, hastighet og rytme.

 

Gjentatt og stereotyp adferdsmønster

• De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentakelser og ”ritualer”.
• Mange har vansker med å bruke leker på en funksjonell måte.
• De viser ofte uvanlig interesse for ting som kan dunkes, svinges, snurres og luktes på, og ting som lyser eller blinker.
• Enkelte liker spesielle lyder, mens andre unngår visse lyder ved å holde seg for ørene.
• Noen er veldig urolige og har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne.

Basale problemer

• Erkjennelse av sammenhenger.
• Fokusere på detaljer i stedet for helheten selv.
• Vanskelig for å skille det normale fra det unormale.
• Tar sjeldent initiativ til lek selv.
• Tidsproblemer.
• Sterk tilknytning til bestemte gjenstander (f.eks en sofa).
• De har et stort behov for forutsigbarhet.