Dette har vært en travel måned

Dagene flyr, ting avtales, ting glemmes og mennesker må beklages til. Februar startet stille og rolig, dagene gikk sin vante gang, uten de så alt for store utfordringene. Men så, var det som alt skulle skje på engang, døgnets 24 timer var plutselig ikke tilstrekkelig, til dagenes mange avtaler. Jeg har jo jobber min faste 100% stilling, så det var jo ingen stor nyhet. Men jeg har også hatt masse foto oppdrag denne måneden, noe jeg syns bare har vært gøy, spennende og veldig lærerikt. Jeg har fått to nye venner, eller, jo jeg vil nå se på dem som venner. Jeg har også fått vært hos min kjære oldemor, som bor et godt stykke unna, sammen med mine brødre. Min oldemor er forøvrig er dame på 91 år, men som fortsatt er nesten sprekere enn sitt kanskje litt for late oldebarn, da snakker jeg naturligvis om meg selv. For det skal jo sies, at jeg ikke hadde blitt mistenkt for spise vegring, om jeg hadde gått ned 5-6 kilo, men nok om det.

Jeg har også fått planlagt en foreløbig fiktiv “roadtrip” til sommeren, men min gode venn, eller som jeg kaller henne “partner in crime”. Ikke at jeg antyder av vi driver med ulovligheter. Vår enn så lenge fiktive plan, er at når sommeren kommer skal vi sette oss inn i undertegnedes bil, og kjøre hele veien opp til Lofoten, ca 1800 km om jeg ikke tar helt feil. Vi skal jo selvsagt stoppe langs på vår ferd, dette skal jo være en opplevelsestur, og ikke bare en alt for lang kjøretur.

Ja, også har det blitt mange flotte nye bilder denne måneden, det kan jeg jo takke mine to nye venner om, for det er de som er avbildet på de fleste av dem. Men selvom jeg har tatt i overkant av 2000 bilder denne måneden, er det bare et håndfull bilder, undertegnede ble fornøyd med selv. De ble altså mange bilder denne måneden, og det ser ikke ut til at det blir mindre fremover, uten at jeg skal protestere veldig på dette.

Jeg hadde også et hyggelig gjensyn med en gammel venn denne måneden, en venninne for å være helt bestemt. Hun har flytter 90+ minutter unna, for å studere. Det var veldig koselig med dette lille gjensynet, vi fikk snakket litt sammen om helt trivielle men samtidig dødsens viktige tingene. Noen bilder ble det jo av deg også, og det ble på ingen måte dårlige, noe du fryktet de skulle bli.

Men nå kan jeg nesten høre sengen roper etter meg, så denne bloggeren går i dette øyeblikk i seng, og vil nok sover før hodet blir igjen kjent med sin pute….