Et savn som aldri forsvinner

14 01 2008

Jeg har ikke glemt deg lille venn, for du vil alltid ha din helt egne spesielle plass i mitt hjerte. Jeg vil aldri kommet over tapet av deg, men jeg lovet deg også å leve videre uten deg, og det løfte skal jeg holde. Når du forsvant ble jeg først sint på deg, fordi du forlot meg, til å kjempe alene. Men jeg skjønner deg lille venn, jeg skjønner hvorfor du ikke orket lenger. Du var sliten, du var så utkjørt av alle tanker og mareritt. Men du var jo ikke skyld i de lille venn, selvom du ofte sa du var det.

Du var ikke skyld i noe, du var helt uskyldig for din egen situasjon. Det var ikke du som hadde plassert deg der vi møttes, vi begge vet hvem det er. Du var bare et godt menneske du lille venn, for du klarte å tilgi, tilgi din overgriper. Men jeg vil aldri kunne tilgi din overgriper, for han tok deg fra meg. Men jeg lovet deg og tie, og jeg skal holde det løfte lille venn, alt for deg lille venn.

Jeg savner deg, for hver dag som går, jeg snakker ikke ofte om det lenger, men savnet er ikke blitt noe mindre. Noen ganger skulle jeg ønske du spurte om jeg ville bli med, for et helt liv uten deg, det ville jeg ikke blitt med på. Men det viste du nok lille venn, så du reddet vel meg, men jeg klarte ikke redde deg. Men jeg skjønner deg, du orker ikke alle tankene og marerittene lenger. Du som var så liten, så uskyldig. Hadde jeg bare kunnet vært der å passet på deg, kanskje du hadde levd idag, levd livet sammen med meg, for det var vår plan.

Du kom til verden i 85, og uelsket og brukt kom du inn i mitt liv i 2001. Men du orket ikke lenger, du endte ditt korte liv, for du klarte ikke lenger. Jeg gråter for deg lille venn, for alt du måtte oppleve, alle de vonde ting, på dine så alt for få år her på jorden. Men jeg elsket deg, jeg gav deg iallefall litt av den kjærligheten du så desperat hadde søkt etter, gjennom ditt korte liv på denne jord. Jeg savner deg lille venn, og vil aldri glemme deg, og jeg skal leve for oss begge.

Vi møtes ved perleporten lille venn, da vi atter en gang kan holde rundt hverandre, og bare være.


Handlinger

Informasjon

3 svar to “Et savn som aldri forsvinner”

14 01 2008
Veitja (20:09:57) :

så pent skrevet =)

14 01 2008
knudsen1984 (20:10:47) :

Takk, er minneord til min bestevenninne, men det skjønte du kanskje.

14 01 2008
Veitja (20:12:39) :

ja :)

Kommentér

Du kan bruke disse taggene : <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>